mandag 23. november 2009

Não entendo.

Er det noe jeg virkelig misliker å gjøre aleine i Brasil er det å kjøre taxi. Svært få taxier har radio, derfor blir det pinlig mye stillhet, som for eksempel i går. Jeg hadde tilbragt den solfylte dagen på taket til penthousejentene, og da jeg skulle vende hjem var det ingen andre som skulle samme vei. Jeg rekker ut den uskyldige, hvite armen min og vips kommer det en taxi forbi. Turen foreløp slik:
Vårin: "Oi, tudo bem?" (jadda, jeg prøver meg "Hei, hvordan går det?/alt bra?.. eller no)
Taximann: "Boa Noite"
Vårin: "Farol Barra Flat, por favor"
Taximann: "????"
Vårin: "Barra"
Taximann: "ah, siiiii"
Vårin: "......."
Taximann: (på portugisisk) "hvor kommer du fra?"
Vårin: "Norguega"
Taximann: "Aah, bacalao?"
Vårin: "si..????"
Taximann kjører av gårde på portugisisk.
Vårin: "Não entendo" ("jeg forstår ikke")
Taximann gir seg ikke...
Vårin igjen: "Não entendo"
Taximann: "Fala portuges?" (snakker du portugisisk?)
Vårin: "Não"
Taximann gir blaffen og fortsetter.
Vårin smiler høflig tilbake, uten å forstå et ord.
Taximann tar endelig et hint.
De 10 resterende minuttene består av total stillhet, inntil vi nærmer oss.
Vårin: "Aqui, por favor"..
Vårin gir taximannen penger.
Taximann: "Obrigado", og gir vekslepengene.
Vårin: "Obrigada, tscau" og iler ut av bilen.

Jeg gleder meg til å konversere med nye mennesker.. PÅ NORSK.


Nå forteller jeg heller dere om taxituren min enn å jobbe med eksamen. I morgen skal jeg opp i fotball. Praksis. Avslutning på mål. Hurra.
Nå skal jeg snakke med pappa på skype, suge til meg alt han har av kunnskap, rive ut internettkabelen og faktisk gjøre noe fornuftig. Om 20 timer har jeg juleferie. Med 30 grader i skyggen i Salvador i dag føles det mer som at sommerferien er rett rundt hjørnet.

I dag er det 1 uke og 2 dager til jeg reiser fra Salvador. 1 uke og 3 dager til jeg står på gardemoen. 1 uke og 4 dager til jeg spiser BLT med Kristine.
Jeg gleder meg.

lørdag 21. november 2009

To billetter til Mea Lua, por favor.

Hei og hopp.
Som dere kanskje skjønte fra forrige innlegg ble det fest etter eksamen på torsdag. Kvelden ble veldig bra, men også avsluttet tidlig. Vi skulle nemlig på favelatur klokken 10 dagen etter. "Favelatur?" tenker nok du. Da kan jeg si det at favela er et område hvor veldig fattige mennesker bor i veldig dårlige tilstander. De bygger rett og slett hus oppå hverandre, og bruker det de finner. Favelaen er ofte preget av mye kriminalitet, men vi besøkte en hyggelig favela, eller "luksusfavela", om du vil dra den så langt. Miriam, Lisa, Kristina, Oda og jeg møtter Valmir og Rodrigo utenfor skolen og reiste deretter videre til favelaen, alt ble jo selvfølgelig noe forskyvet siden vi befinner oss i Brasil hvor alt har "kine-tempo" (sorry, but it's true). Vel (med tanke på Valmir, hans lille fiat og trafikken) fremme møtte vi vår elskede Mestre Simba! Han var vår capoeira lærer. Jeg vil beskrive han som verdens snilleste og best trente 48 åring i live. Han dedikerer nærmest all sin tid til barna i favelaen, og arbeider for at de skal holde seg unna narkotika og bråk. De har derfor mulighet til å trene capoeira med han. Capoeira er mer enn bare sparking i ring og noe spesiell musikk og sang, capoeira har en veldig sunn filosofi som mestre Sambi lærer disse barna. Mester'n og barna hadde selvfølgelig en oppvisning, og jeg blir alltid like begeistret over hva de får til.

Etter oppvisningen gikk vi en tur i favelaen med Sambi og Valmir. I begynnelsen var vi rimelig skeptiske til om vi i det heletatt turte å ta bilder, men vi fant til slutt ut at så lenge vi holder oss nærme Sambi er vi trygge. Han har en utrolig respekt hos både unge og eldre. Dessuten møtte vi bare på hyggelige mennesker som smilte og vinket når vi pressa de bleike, lyse hodene våre inn de små dørene deres. Jeg var uendelig gla for at jeg trosset de trøtte øynene og ble med, for man burde virkelig se hvordan disse menneskene lever. Null kloakkanlegg, bittesmå hus, murgulv og alt annet de kan finne brukes for å holde huset oppe. Det er en vondt fattigdom å se, men alikevel et helt fantastisk humør menneskene som bor der har.





Elekriker'n som gjorde denne jobben hadde neppe lang utdanning.

Etter turen spiste vi (som liker) fisk på en lokalsjappe ved vannet. Forbi kom det en bil som solgte to annanas for 1 real, det tilsvarer ca. 3 norske kroner, FOR TO ANNANAS!! Vi slo selvfølgelig til.
Så vente vi snuta hjem, fikk et par minutter på øyet før vi reiste til Shopping Salvador. Der var planen å se New Moon, men det hadde også resten av Salvadors 13åringer planlagt, derfor var alle visningene utsolgt. I stedet trasket vi rundt et par timer og så 2012. I kveld har vi sikret oss billetter til New Moon, og jeg gleder meg som et barn.
Nå kan jeg like gjerne forklare overskriften og. Da vi skulle bestille billetter til New Moon (Lua Nova, på portugisisk), presterte jeg å be om 2 billetter til "Mea Lua". Mea Lua er absolutt ikke noe vampyrfilm, men et spark i Capoeira. Mea Lua= halvmåne. Du kan tro vi, og hun bak det skuddsikre glasset, lo. Til tross for at det ikke ble noe New Moon denne kvelden, fikk jeg kjøpt meg en suvernir:


Si hei til min nye yndlingskopp. Noen som har julegaveønske?

Annet enn å spise og se kino gjorde jeg svært lite. Hovedgrunnen er at jeg satt meg på do (og gjorde nummer to), da jeg plutselig oppdaget at "nei, jaggu. Her var det ikke noe papir". Trenger jeg å nevne at det var alkoholinntak på torsdagen, kvelden før? tror dere skjønner tegninga..
Jeg hadde heldigvis sagt ifra til Lisa at jeg gikk på do, så jeg tenkte at om jeg ventet lenge nok, ville hun komme å lete etter meg. Så der satt jeg. I 30 minutter. Ingen dekning på mobilen. Ingen engelsktalende rundt meg. Jeg lar det være opp til din egen kreativitet å tenke deg til hvordan jeg kom meg ut.. Og nei, Lisa kom ikke til unsetning. Hun hadde nemlig "ikke hørt" at jeg sa DO. Miriam og Lisa løp derfor rundt i 30 minutter, og til slutt konkluderte de med at jeg var kidnappet.

Nå må jeg kjøpe en toast toast til Lisa, siden vi stjal både toastjern og ost fra de på torsdag mens de fortsatt var på by'n.. Så kommer Mia, vi skal kose oss på taket og deretter sikle litt i salen på shopping Salvador.


fredag 20. november 2009

toast er digg

Eksamen er levert. En flaske bacardi apple er fordøyd og i dette øyeblikk ligger er beruset Miriam ved siden av en beruset Vårin. Nå er det kun Veronica Mars som kan gjøre dagen komplett. I morgen er det tur til Favelaen klokka 10.00. Rart å si det, men; jeg gleder meg!

"legge et kirskebær på hodet og si takk og farvell"

torsdag 19. november 2009

Kan det ikke bare være over..

.. jeg snakkes selvfølgelig om eksamen.


Nå er jeg skikkelig lei.
I morgen på denne tiden har jeg en drink istedet for treningslæreboka i hånda, jeg hører musikk i stedet for bilene som kjører forbi, jeg skaper minner i stedet for lesing av energiomsetning, hypertrofi, kretsløp og treningsplanlegging, jeg er sosial i stedet for å låse meg inne med Miriam og pensum. I morgen er jeg fri.

Dagen i bilder:



Hadet treningslæreboka, styrkeboka og utholdenhetsboka.
Hei Veronica og Logan, søvnproblemer og eksamen.

tirsdag 17. november 2009

Chapada Diamantina

Som jeg nevnte i forrige, korte innlegg, var jeg på tur i nasjonalparken som ligger ca. 7 timer med buss fra Salvador. To klin edru jenter, to mindre edru gutter satt seg på nattbussen tirsdag 10. november. Da klokka var like over fem neste morgen ble vi møtt på busstasjonen av en mann med "VORIN + 4" skrevet på en liten papplate. Jeg brydde meg lite om at det stod Vorin, med tanke på at vi faktisk ikke ante hva pousadaen vi hadde bestilt rom på faktisk het. Etter 2 planlagte + 3 ikke så planlagte timer på øye var de fire ungdommene klare for å utforske den fantastiske nasjonalparken. Når vi tar med oss to apekatter av mannfolk på tur, blir det veldig lite sti-vandring, og mye "vi kommer sikkert opp til toppen hvis vi går her", og "oi, ikke noe mere sti, hvis vi går litt midt i elva finner vi den sikkert igjen". Kim var selvfølgelig den som mista balansen midt i elva, og Kim var selvfølgelig den med sekken.

Kim og Richard langs stien.. i elva..

Kim meldte seg frivillig som Guide, og fortalte røverhistorier om nesten hvert tre og hver stein. Hadde jeg ikke visst at han var en skrønete bergenser kunne jeg trodd på noe av det.. Men bare noe.
Når vi hadde pause likte guttene å klatre på de store steinene. Therene og jeg likte å spise kjeks og se på.

Richard på den første store steinen.




Kim skulle jo ikke være noe dårligere, og blei derfor med opp på den neste idiotisk store steinen.

Kunne vist dere hundre morsomme bilder og snakka i evigheter over alt det latterlige Kim og Richard fant på, og alt det latterlige de fant på som jeg og Therene lot være å delta på. Men det blir nok for spesiellt interesserte.
Neste dag var vi med på guidet tur. Atså, men en profesjonell. Vi så fossefall, gikk i gruver, snorkla i gruver, blei bitt av myggen, så apekatter, så en okse med forferdelig store testikler, blei bitt av enda flere mygg, gikk på et fjell, fant rumpetroll, hadde fantastisk utsikt og sovnet i bilen på vei hjem. Her er et knippe bilder. Meg som snorkler i grotte, Therene med utsikt og Vårin med utsikt. Skikkelig turister er vi, og vi er stolte av det.



Kvelden ble tilbrakt med en kortstokk og en Vårin som følte seg rundlurt og måtte ta "bussruta". Hvis noen har spilt det før skjønner dere hva jeg mener. Saken ble ikke bedre av at vi måtte kjøpe sprit på plastflaske til 5 reals, som tilsvarer ca. 15 norske kroner. Det skriker kvalitet!

De siste dagene har jeg og Miriam veksla mellom edderkoppkabal og treningslære. Når Miriam lukker øynene finner jeg tilbake til Veronica Mars, en gammel flamme. Hun får meg alltid til å le, og Logan får meg alltid til å sikle. Rekker nok et par episoder før jeg må sove. Sol og treningslære kaller allerde klokken 8 i morgen på taket.

lørdag 14. november 2009

Kjære Tonje.. og alle andre fans.

Nei, jeg har ikke gitt opp.. tror jeg.
Grunnen til min elendige oppdateringsevne, er påvirket av to faktorer. Nr. 1, Miriam har endelig flyttet inn igjen, men det betyr også halvparten så mye internettid på meg, grunn nr. 2 er skole, enkelt og greit bruker jeg tid på å lese og forberede meg til studentstyrt time. Forresten har jeg enda en grunn, jeg har vært "til fjells" siden tirsdag. Jeg, Kim, Richard og Therene reiste til Chapada Diamantina, og der har vi gått i fjellet, vassa i elver, sovet i hengekøyer og blitt alt for fulle av drikkeleiker. Men dette skal jeg komme tilbake til så fort jeg får lagt inn bilder. Den siste uka har med andre ord vært veldig fin, neste uke er det eksamen.. Mer gidder jeg ikke si om den saken.
Skal oppdatere bedre om den siste uka seinere, når jeg får bilder, dusja og faktisk sovet noen timer!

Jeg savner dere <3

fredag 6. november 2009

Her skal det være overskrift........

OHOI. Den siste uka har virkelig flydd forbi.. Rettelse. De siste to månedene har flydd forbi! September og oktober er nå bare svake minner, men gode og nye minner. Det er allerede 6 november og hele salvador er offisielt i julestemning. Shoppingsentrene har fått juletrær og kranser i taket, på bompreco kan du kjøpe julepynt til både hyller, deg selv og trær, og jeg har aldri gledet meg så mye til jul på mange år. Jeg gleder meg til å spise norsk mat, tappe vann fra springen, slippe små dyr overalt og ikke minst tilbringe kvalitetstid med mine kjæreste. Jeg gleder meg faktisk til å bo i samme hus som Tori og Vetle, jeg tørr faktisk påstå at jeg savner de sjarmerende, irriterende, bortskjemte, med gode-på-bunn barna i Hedenstadveien 106.

Jeg gleder meg til å leike blånisse og rødnisse med Tonje, og se CSI til langt på natt med Kristine. Ikke minst gleder jeg meg til å benke meg ned i dobbeltsenga til Kine og kose meg med Gossip Girl maraton. (så da veit du det, i tilfelle jeg ikke har fortalt deg om planen Kine).


Denne uka har vært veldig anderledes, på en deilig måte. Vi har ikke vanlig undervisning lenger, men studentstyrte timer. Det vil si at studentene har blitt trekt opp i en idrett og skal lede en time i denne idretten, men velge tema selv. Jeg ble trekt opp i Basistrening, men skal ikke ha time før til tirsdagen. Mandagen var det helligdag i Salvador, så vi hadde fri. Tirsdag hadde vi capoeria, onsdag hadde vi fri, torsdag hadde vi sandvolleyball og i dag hadde tre flinke jenter og en flink gutt jiu-jitsu. Nå er det plutselig helg igjen. Jeg har gått inn i feriemodus, så det faktum at vi har eksamen om ca. 3 uker har absolutt ikke slått meg ennå. Men nå har Miriam endelig flyttet inn i 419 igjen, så nå skal det visstnok bli "andre boller" i følge henne. Ikke seine kvelder med edderkoppkabal og sløving til langt ut på ettermiddagen. I dag stod hun opp klokken 7, mens jeg sov til 12.. Kan bli spennende å se hvem som bytter døgnrytme først! Jeg har også blitt nødt til å rydde opp etter meg. Det er tungt, men hva gjør jeg vel ikke for å holde Miriam blid?




Nå skal jeg lage meg spagetti og kjøttdeig, som forsåvidt er den eneste matretten jeg har lagd her nede. Så skal jeg se Istidfilmene i Penthousen med gode venner.

Selv om jeg gleder meg til jeg skal hjem, har jeg faktisk blitt glad i Salvador og menneskene jeg har delt oppholdet med!


søndag 1. november 2009

"DARBU FOR FAEN?"

Som mange andre, feiret også gatewaystudentene i Salvador halloween i går.
Som mange andre kledde jeg meg ut som catwoman. Altså, ingen andre på festen var kledd ut som katter, men etter å ha bladd gjennom diverse album på face skjønte jeg at jeg ikke var så innmari original. MEN det gjør meg ingen verdens ting, for kvelden var en suksess uansett.


Vorsa litt for meg sjøl (jada Lisa, jeg veit du var her, men du drakk ikke mer enn 1 rusbrus så da tells det nesten ikke), vorsa litt i penthousen, og så var det duket for fest. Festkomiteen hadde leid et lokale i en noe mer mistenksom bakgate, men det gikk veldig bra. Festen trenger jeg vel strengt tatt ikke skrive så mye om. Folk blei alt for fort fulle, og festen endte for min del allerede halv 2. Da jeg satt i taxien på vei hjem (å gå i disse lugubre bakgatene med en sykepleier, en jane (som i Tarzan's romanse) og to transer hvorav en hadde rosa parykk, var mindre trygt, men utrolig underholdene) fant jeg ut at jeg aldeles ikke ville legge meg. Jeg prøvde å overbevise Lisa og Daniel om at en toast ville smakt ekstra godt oppe på 419, men uten hell. Jeg ble sittende aleine med toasten og edderkoppkabalen. Etter en stund sloktnet jeg med hele kattekostymet på. Da det ringte på døra rundt 4 trodde jeg det var vaskedama, men til min store begeirsting var det Kim. Han bar på subway og ble derfor ikke stående lenge i gangen. Jeg hadde tross alt lovt nach til halve gateway, så at det var kun Kim som møtte opp var både litt trist, men også helt greit. Vi bestemte oss for å ta en runde på huset og sørge for at alle var kommet trygt hjem. Det var ikke bare "happyfaces" som åpna dørene for å si det sånn. Men hvem lar en så sjarmerende bergenser som Kim stå ute på gangen?

Kim og Lisa

Etter runden var vi et par studenter i undertall, og svært få lå i sine tildelte senger, allikevel sa vi oss fornøyde for kvelden og meningen var da å legge seg. Jeg fant senga hard og ukomfertabel, tok meg derfor en dusj og leste i blader til halv 7. Da sovna jeg og. Noen som tørr gjette hva jeg har gjort i dag? Ja, du tippa nok rett; Ingen verdens ting.


Vi har fri i morgen også. DEILIG. Planen for morgendagen er: sol, bading og sand i trusa.





Etter å ha studert sammen og bodd i samme bygning i 2 måneder, får jeg IDAG vite at Anders er fra Darbu!!! Altså herreminhatt!! Vi brukte derfor en god time til å snakke om herlige Kongsberg og felles bekjente (som det ikke var så mange av siden han er 84 modell), til Lisas store fortvilelse. MEN gøy var'e lell.


Her er Onkel Anders, noen som drar kjenselen på'n?