Chapada Diamantina

Som jeg nevnte i forrige, korte innlegg, var jeg på tur i nasjonalparken som ligger ca. 7 timer med buss fra Salvador. To klin edru jenter, to mindre edru gutter satt seg på nattbussen tirsdag 10. november. Da klokka var like over fem neste morgen ble vi møtt på busstasjonen av en mann med "VORIN + 4" skrevet på en liten papplate. Jeg brydde meg lite om at det stod Vorin, med tanke på at vi faktisk ikke ante hva pousadaen vi hadde bestilt rom på faktisk het. Etter 2 planlagte + 3 ikke så planlagte timer på øye var de fire ungdommene klare for å utforske den fantastiske nasjonalparken. Når vi tar med oss to apekatter av mannfolk på tur, blir det veldig lite sti-vandring, og mye "vi kommer sikkert opp til toppen hvis vi går her", og "oi, ikke noe mere sti, hvis vi går litt midt i elva finner vi den sikkert igjen". Kim var selvfølgelig den som mista balansen midt i elva, og Kim var selvfølgelig den med sekken.

Kim og Richard langs stien.. i elva..

Kim meldte seg frivillig som Guide, og fortalte røverhistorier om nesten hvert tre og hver stein. Hadde jeg ikke visst at han var en skrønete bergenser kunne jeg trodd på noe av det.. Men bare noe.
Når vi hadde pause likte guttene å klatre på de store steinene. Therene og jeg likte å spise kjeks og se på.

Richard på den første store steinen.

Kim skulle jo ikke være noe dårligere, og blei derfor med opp på den neste idiotisk store steinen.

Kunne vist dere hundre morsomme bilder og snakka i evigheter over alt det latterlige Kim og Richard fant på, og alt det latterlige de fant på som jeg og Therene lot være å delta på. Men det blir nok for spesiellt interesserte.
Neste dag var vi med på guidet tur. Atså, men en profesjonell. Vi så fossefall, gikk i gruver, snorkla i gruver, blei bitt av myggen, så apekatter, så en okse med forferdelig store testikler, blei bitt av enda flere mygg, gikk på et fjell, fant rumpetroll, hadde fantastisk utsikt og sovnet i bilen på vei hjem. Her er et knippe bilder. Meg som snorkler i grotte, Therene med utsikt og Vårin med utsikt. Skikkelig turister er vi, og vi er stolte av det.

Kvelden ble tilbrakt med en kortstokk og en Vårin som følte seg rundlurt og måtte ta "bussruta". Hvis noen har spilt det før skjønner dere hva jeg mener. Saken ble ikke bedre av at vi måtte kjøpe sprit på plastflaske til 5 reals, som tilsvarer ca. 15 norske kroner. Det skriker kvalitet!

De siste dagene har jeg og Miriam veksla mellom edderkoppkabal og treningslære. Når Miriam lukker øynene finner jeg tilbake til Veronica Mars, en gammel flamme. Hun får meg alltid til å le, og Logan får meg alltid til å sikle. Rekker nok et par episoder før jeg må sove. Sol og treningslære kaller allerde klokken 8 i morgen på taket.