Etter oppvisningen gikk vi en tur i favelaen med Sambi og Valmir. I begynnelsen var vi rimelig skeptiske til om vi i det heletatt turte å ta bilder, men vi fant til slutt ut at så lenge vi holder oss nærme Sambi er vi trygge. Han har en utrolig respekt hos både unge og eldre. Dessuten møtte vi bare på hyggelige mennesker som smilte og vinket når vi pressa de bleike, lyse hodene våre inn de små dørene deres. Jeg var uendelig gla for at jeg trosset de trøtte øynene og ble med, for man burde virkelig se hvordan disse menneskene lever. Null kloakkanlegg, bittesmå hus, murgulv og alt annet de kan finne brukes for å holde huset oppe. Det er en vondt fattigdom å se, men alikevel et helt fantastisk humør menneskene som bor der har.
Elekriker'n som gjorde denne jobben hadde neppe lang utdanning.
Etter turen spiste vi (som liker) fisk på en lokalsjappe ved vannet. Forbi kom det en bil som solgte to annanas for 1 real, det tilsvarer ca. 3 norske kroner, FOR TO ANNANAS!! Vi slo selvfølgelig til.
Så vente vi snuta hjem, fikk et par minutter på øyet før vi reiste til Shopping Salvador. Der var planen å se New Moon, men det hadde også resten av Salvadors 13åringer planlagt, derfor var alle visningene utsolgt. I stedet trasket vi rundt et par timer og så 2012. I kveld har vi sikret oss billetter til New Moon, og jeg gleder meg som et barn.
Nå kan jeg like gjerne forklare overskriften og. Da vi skulle bestille billetter til New Moon (Lua Nova, på portugisisk), presterte jeg å be om 2 billetter til "Mea Lua". Mea Lua er absolutt ikke noe vampyrfilm, men et spark i Capoeira. Mea Lua= halvmåne. Du kan tro vi, og hun bak det skuddsikre glasset, lo. Til tross for at det ikke ble noe New Moon denne kvelden, fikk jeg kjøpt meg en suvernir:
Si hei til min nye yndlingskopp. Noen som har julegaveønske?
Annet enn å spise og se kino gjorde jeg svært lite. Hovedgrunnen er at jeg satt meg på do (og gjorde nummer to), da jeg plutselig oppdaget at "nei, jaggu. Her var det ikke noe papir". Trenger jeg å nevne at det var alkoholinntak på torsdagen, kvelden før? tror dere skjønner tegninga..
Jeg hadde heldigvis sagt ifra til Lisa at jeg gikk på do, så jeg tenkte at om jeg ventet lenge nok, ville hun komme å lete etter meg. Så der satt jeg. I 30 minutter. Ingen dekning på mobilen. Ingen engelsktalende rundt meg. Jeg lar det være opp til din egen kreativitet å tenke deg til hvordan jeg kom meg ut.. Og nei, Lisa kom ikke til unsetning. Hun hadde nemlig "ikke hørt" at jeg sa DO. Miriam og Lisa løp derfor rundt i 30 minutter, og til slutt konkluderte de med at jeg var kidnappet.
Nå må jeg kjøpe en toast toast til Lisa, siden vi stjal både toastjern og ost fra de på torsdag mens de fortsatt var på by'n.. Så kommer Mia, vi skal kose oss på taket og deretter sikle litt i salen på shopping Salvador.

Jeg overser frekke kommentarer, for jeg vet du SAVNER meg.
SvarSlett